Hvorfor er det viktig å bli kvitt oksygen og gasser i varme- og kjøleanlegg, og hvordan gjør man dette best mulig?
Fiskene i vannet puster oksygen som befinner seg i vannet – selv om vi ikke kan se oksygenet. Vann inneholder 8-10 ml oppløst oksygen per liter vann. I tillegg finnes det også andre gasser som løses i vann (eksempelvis nitrogen). I tillegg kan man ha såkalte mikrobobler i vann som ytterligere øker gassinnholdet i vannet – dette er bobler som så vidt er synlige for mennesker.
Utfordringen med gasser i vannbårne anlegg
Både oksygen og andre gasser skaper problemer for oss i varme- og kjøleanlegg
- Oksygen angriper stål og forårsaker korrosjon
- Oksygen gir grunnlag for bakterier å vokse frem (det finnes også enkelte anaerobe bakterier som vokser uten oksygen, men disse er sjeldnere)
- Oksygen og gasser kan frigis dersom trykket endres (høyere opp i varmeanlegget) og samle seg til bobler som forhindrer sirkulasjon
- Høyt gassinnhold i vann kan gi økt slitasje på pumper og gi driftsproblemer for annet utstyr
Hvordan kommer så gassene INN i vannet?
Det er i utgangspunktet 3 måter et vannbårent anlegg får tilført gasser:
- Ved fylling (og etterfylling) av ferskt vann. Ferskt vann inneholder en relativt stor andel oppløste gasser (både oksygen og nitrogen). Dette er mulig fordi det kommunale nett-vannet ofte har et relativt høyt trykk, og under høyt trykk så kan vann inneholde relativt store mengde gasser – faktisk så mye som 180 mg/liter vann kan holdes oppløst i vann ved 5 bars trykk.
- Ved feil på anlegget som gjør at man i deler av området har negative trykk. Luftepotter og veldig mange ventiler vil i slike tilfeller suge INN luft i anlegget. Et negativt trykk i anlegget kan for eksempel oppstå ved feil montert ekspansjonskar.
- Ved diffusjon dersom man har åpne ekspansjonskar eller annet utstyr som er åpent mot atmosfæren. Dette er en av årsakene til at moderne ekspansjonskar er lukket og utstyrt med en membran for å redusere vannets kontakt med gasser (ellers så kunne karet vært fylt med en pute av trykkluft). Et eksempel på dette er Reflex Variomat som er et pumpestyrt ekspansjonskar som også kan benyttes til utlufting av anlegget. Vann føres inn i ekspansjonstanken som er trykkløs. Oppløste gasser slipper da lettere fra vannet og kan luftes ut. Likevel utstyres karet med en membran for å minimere diffusjonen av luft TILBAKE til det vannbårne anlegget som en følge av diffusjon. Enkelte andre aktører velger å ha utluftingssystem med en åpen beholder i stedet – utfordringen er da at man kan risikere at gasser diffunderer tilbake til vannet, og man tilfører friskt oksygen til det vannbårne anlegget (oksygen knytter seg for øvrig til stål i løpet av relativt få timer, så utluftingen man gjør fra et vannbårent anlegg består stort sett av andre gasser enn oksygen).
Hvordan kan man lufte ut gasser i et vannbårent anlegg?
Det finnes mange forskjellige typer utstyr for å lufte ut et vannbårent anlegg. Alle har sine funksjoner, men det er viktig å kjenne til hvilke begrensninger de ulike produktene har:
- Luftepotter er enkle luftepotter som åpner en luftventil så snart det har samlet seg en stor nok luftboble under flottøren som beveger ventilen. Disse luftepottene kan være til hjelp ved første gangs oppfylling av et anlegg, men vil normalt ha relativt liten funksjon senere i anleggets levetid. Luftepotter plasseres på høydedrag for å fange mest mulig luft, og beste plassering er faktisk midt på rørstrekkene (ikke i T-stykker på toppen av en stigeledning som man skulle tro).
- Mikrobobleutskillere har ofte en luftepotte på toppen, men har som regel i tillegg en «mesh» for å senke hastigheten forbi punktet for å huke fast mikrobobler til nettverket av tråder. Når mikroboblene samles til en større boble så ledes luften opp til luftepotten og kan luftes ut. Gasser i vann presses sammen under trykk, og derfor så vil en mikrobobleutskiller være mest effektiv når det er lite trykk (hvilket resulterer i større bobler). Videre er det slik at jo høyere trykk en har, jo større mengde gasser klarer vannet å oppta og da er jo ikke vannet bobler en gang, og gassene suser rett forbi mikrobobleutskilleren. Når dette gassholdige vannet så når toppen av det vannbårne anlegget – hvor trykket er lavere, så klarer ikke vannet lenger å holde på gassen, og bobler frigis og kan skape sirkulasjonsproblemer.Et paradoks er derfor at mikrobobleutskillere stort sett monteres i teknisk rom i kjelleren – der den har dårligst grunnlag for å gjøre en god jobb.
- Atmosfæriske utluftere som Reflex Variomat tar delstrømmer av vann ut av anlegget – over til en beholder der trykket er lavt (atmosfærisk). Veldig mange gasser vil da gi slipp og kunne luftes ut ved hjelp av luftepotten i toppen på Variomat enheten. Enheten er utstyrt med en membran for å minimere risikoen for å tilføre frisk oksygen tilbake til det vannbårne anlegget – et svært viktig poeng med tanke på korrosjon.
- Vakumutluftere tar prosessen enda et steg videre. Reflex Servitec er en dedikert utlufter, og tar ut en delstrøm fra anlegget og utsetter dette vannet for vakum på -1 bar. Dermed løses tilnærmet alle oppløste gasser i vannet seg opp, og kan luftes ut, før vannet pumpes inn på anlegget igjen. Servitec vil også behandle etterfyllingsvann, slik at man ikke tilfører oksygenrikt vann til anlegget ved etterfylling. Servitec kommer i 2 serier modeller; Servitec 30 for mindre anlegg og Servitec 35-120 for større anlegg
Oppsummering
Det finnes mange verktøy/produkter for å fjerne gasser fra et anlegg, og de har ulike egenskaper. Pass på at du beskytter ditt vannbårne anlegg mot gasser på en god måte så har du et godt anlegg i mange år fremover.
Ta kontakt med oss for å diskutere hvordan en kan fjerne gasser i vannbårne anlegg.