SGP Armatec tilpasser våre løsninger til våre kunders ønsker og behov. Vi har imidlertid klare oppfatninger på hva som fungerer som gode varmeanlegg, og hva som kompliserer et anlegg unødvendig mye. Vi har derfor laget enkelte «standard» flytskjema for mellomstore anlegg som vi ofte baserer våre tilbud og anbefalinger på. Dette er knyttet til hvordan produkter kobles sammen til en enhet, samt plassering av enkeltprodukter.

Se også flytskjema 1 – væske/vann med el-kjele som spisslast. Flytskjema 2 bygger på de samme designprinsipper som flytskjema 1.

Flytskjema 2 er basert på en situasjon der en ønsker å benytte en bio-olje kjel som spisslast. Bio-oljekjeler leveres stort sett med 2-trinns brennere – hvilket vil si at en 200 kW kjele typisk har et første trinn på 80 kW og neste er på 200 kW – en ganske grov trinning. Man kan få modulerende bio-oljebrennere – disse modulerer imidlertid som regel bare ned til 30% av nominell effekt – i vårt eksempel altså ned til 60 kW og dette er i våre øyne ikke en god nok modulering for å få en god drift dersom man kobler kjelen som i flytskjema 1 (i serie ut på varmeanlegget).

Dersom vi ser på hvordan man kobler inn en ikke-modulerende spisslast i et anlegg med en varmepumpe så vil vi trekke frem følgende:

  • Benytt en oljekjele som kan levere lave turtemperaturer (40°C) og som ikke stiller krav til returtemperaturer. Dette anbefaler vi, fordi da slipper man egen kjeleshunt på anlegget – som kompliserer ytterligere. En hyggelig bi-effekt er også høyere virkningsgrad på kjelen i reell driftssituasjon. Alle SGPs støpejernskjeler kan håndtere lave turtemperaturer på grunn av måten det spesielle støpejernet til DeDietrich er sammensatt på (fleksibelt støpejern).
  • Monter på sikkerhetsventiler direkte på kjelen.
  • La kjelen ha sin egen pumpe – gjerne styrt av kjelens automatikk, slik at denne går kun når brenneren går. På den måten får man ikke unødig sirkulasjon/sammenblanding i akkumulatortanken.
  • En del bio-oljekjeler (de litt større) har i tillegg en egen flow-switch, og denne kobles på turen inn på kjelen.
  • Hele kjelekretsen er koblet inn på samme tur-ledning som varmepumpen. Returen kobles imidlertid inn ganske høyt på akkumulatortanken. Dette gjør en både for å unngå å varme opp returen til varmepumpen, men også fordi en bio-oljekjele ikke har samme krav til driftstider mellom hver start og stopp. Derfor trenger de betydelig mindre akkumuleringsvolum for å oppnå en fornuftig drift.
  • Styringsmessig kan en velge å ha en «riktig» løsning der varmepumpen gir beskjed om når bio-oljekjelen skal starte, og eventuelt sende inn et settpunkt til kjelen. Alternativt kan oljekjelen være stilt inn på en tilsvarende fyringskurve som varmepumpen, men et par grader lavere slik at den ikke slår inn hele tiden. Sistnevnte løsning er en rimeligere tilpasning som kan være akseptabel, men som ikke er optimal fordi man noen ganger ønsker å gi varmepumpen noe mer tid til å forsøke å nå riktig sett-punkt før den kaller på hjelp fra spisslast/backup.

Gjennom denne måten å koble inn bio-oljekjelen på oppnår vi at kjelen hjelper varmepumpen til å opprettholde riktig tur-temperatur, samtidig som at man sikrer at varmepumpens returvann alltid er avkjølt så godt som mulig gjennom varmeanlegget.